Spring cold

Sneezing and resting to get well.

I love to learn new techniques and hear of useful tips. And a newfound friend, Lily, has the most lovely weblog. I don't know how to describe her work. Just amazing. My cup of tea, would be an appropriate but unsufficient description. She posted a tutorial on hexagons. So fun to make. And they appear to be very complex in the making, but are not!

Here are some of the circles I have made so far on my ever so slowly growing quilt.


I goofed up, as the Americans say. While chatting on the train home from work with my colleague and neighbour, I misplaced the setting of the block I was working on. So that produced what felt like two new blocks, but of course it was just one extra.

Some laundry calls my name, and my children need to be fetched from Kindergarten.
Later

Flere av Joakims ord: KO = bok, KA=kanin, katt. Amanda på vei til barnehagen: Når jeg blåser blobler, ler M. Et mors hjerte er bløtt, takknemlig.

I really don't know life at all...

Trappa - garbage?

Ja, nå begynner huset å miste sine symbiotiske trekk. Trappa kappes opp til ved. Her er ikke virusbasillene ute av kroppen ennå, så jeg håper at en dag hjemme vil hjelpe på.  Barna er i sine respektive "institusjoner", som jeg kom til å si i går på jobb. Damene begynte å lure på hva slags mor jeg er, ha ha.

Kutter og tegner opp flere sirkler og halvmåner til Jane-teppet. Det blir spennende å "finne" midtstykket.
Ellers hørte jeg Kaffe Fassetts ode til radioen. Han var med på et program for noen uker siden. Tror det heter Midweek. Veldig interessant program. En journalist som intervjuer aktuelle kulturpersonligheter i stuido.

Det hamres og P4 står på for fullt der oppe. Men lydisolert er det! Joni Mitchell kom med i dragsuget, dog. Ikke verst.

En applikert dame fra Civil War Diary-boken, som så mange for tiden lager lapper fra i blogosfæren. Senere.

Learning to quilt - again

I started quilting - the actual stitches - sometime after 1996. I know this because the first quilt I made was made after an issue of APQ of that same year. It wasn't until 2000 that I learnt how to make my stitches with the rocking motion quilting. It really made a difference to how my stitches looked. And I liked, even loved, stitching that way. But the sore middle finger on my right hand (I'm lefthanded)!!! I don't have my original fingerprint any longer. I'm quite sure. But I didn't feel I could care much about it, because I loved the result of what my sore finger was a part of.

And then, when reading movinghands' post about quilting something changed. She linked to a Shar Jorgenson show with Jean Brown, who showed how she quilted with a finger protector called Aunt Becky. So now I'm trying to get the hang of it myself.

I try following the guidelines while having flashbacks of the show, since it is no longer online to watch. I'm struggelig a little, but slowly getting the hang of it. I didn't have a quilt already basted and ready for quilting, so I made one that could come together quickly.

I like it, and do not miss the soreness of any of my fingertips!

Tomorrow I'm off to a dear friend's house to get some help for basting a quilt top that has been ready for some years. I am looking forward to meeting my friend again - we always have a wonderful time.

Addition 20th of February: I wrote this last tuesday. In the meantime I have been visiting with another dear friend in Tromsø. We had a great time! Some time free from kids and the everyday hassle is a luxurious thing. I managed to do quite a lot of quilting, practising. I have promised myself to finish this one before I start on the newly basted windmillquilt. So long.

Pushing up poppies

Our garden has started to wake up. While I only thought it was weeds surviving our relatively mild winter, things are starting to pop up. Like poppies!!! Still early february!


I have thrown myself into making the Scrappy Squares, from the recent edition of American Patchwork and Quilting. Thank you Judy for the inspiration!

The first block is done. A lot of cutting and ironing. I do a lot of hand piecing these days, and the cutting business is a lot different when making these babies (did I really say that). The drawing has to be precise making pieces for hand piecing while the cutting is another matter. Snip, snip.

Oh so slow

Here is a pic I took as it turns out in November 2004. It is my version of the Calico Garden quilt from the Shelburne museum. I think I have made only one or two more blocks since then. There are not a lot of flowerconstellations left to make. I didn't know of too many others making the same, so I was so thrilled when I recently found this lady, who got a ribbon for hers, as I wrote earlier.

It was truly a joy to make it. But I am still in doubt as to how I will make the sashing, as in the original with nine patches, or with just one fabric as a background in stead. My quilting friends and husband opt for the last solution, but I am not certain, as I really care for the original idea.


Oh well, I'm off to bed.

Amanda har hatt danseoppvisning i dag. Og Joakim har funnet ut av at han også kan bukke. Så SØT! De er søte begge to!! Etter et bad følte Amanda seg bedre og kunne falle til ro. Men hun følte seg ikke som en ekte, men en ekkel prinsesse. Bedre i morgen, tror jeg. Nå - sengen.

Barna er i seng

og kveldslivet begynner... Siden sist har vi fått nytt kamera. Det er godt å vite at dokumentasjonen av livet kan fortsette. Har prøvd å ta noen bilder av vinterens søminnsats. Og nye prosjekter er allerede under planlegging. Vi drømmer om Panama, men våren kan fornemmes. Den er i hvert fall i anmarsj i Nederland, har jeg forstått. Lucy har snødråper i hagen!

Longing for spring. Lucy has snowdrops in her garden. New camera came into our house just a month ago. Winter's WISP (works in slow progress) can now be documented - if Blogger is in the mood.
God natt

"Mi" og "Me"

Dagene går....

... og kveldene. Det virker som om det er umulig for denne jenta å legge seg før halvett. Ikke bra.
Vår sønn blir mer og mer uttrykksfull og klatrende. Og datteren vår viser stadig tegn på sterk
selvstendighet og artistiske evner. Hun "elsker å danse" - og beviste det til fulle da grandonkel og
grandtante var her for noen dager siden.

I dag er tre vindmøller laget. Det går fort med skjærehjul med nytt blad.  Og Tromsø venter.
Kanskje det blir tur dit i februar. Ååå.

Kameraet er nesten begravet, vi venter på å kunne kjøpe et nytt. Det blir spennende.
Så det får bli noen øyeblikksbilder fra nettet.  Her:



Her det teppet jeg har holdt på med i noen år nå. En spansk dame i USA, som jeg fant i går. Det vil si
jeg hadde sett bildet for en stund siden, men glemt hvor, så i går etter litt leting, var hun der.



Enda et teppe fra den internasjonale festivalen i Tokyo. Jeg husker ikke hvilket år, i fjor eller i forfjor.
Fant det enten hos Moving Hands eller Moonstitches.

Buenas NOCHES.
Hasta pronto.

Vi prøver igjen

Etter noen ubehagelige nyheter om våre finansielle tilganger, for å si det slik, har vi gjort noen endringer, så vi får se hvordan dette går. I dag var Joakim og jeg i Moss på besøk hos I. Koselig.

Det har vært stille her en stund. Huset er blekt rødmende og venter på ny leveranse av vinduer. Er det virkelig nødvendig med plasten som dekker vinduene nå, da? spør jeg Mats. Men det er visst det. Og Tom skal ha bredbånd. Det må jo til. J er urolig på soverommet. Og vil ikke sove, men med resolutte skritt nærmet han seg "kjæresten" til Mats. Nå prøver Mats å legge ham på sofaen her. Frøkna sovnet momentant. Ikke i går kveld, dog. Så dagen i barnehagen ble nok litt tøff. Jeg har aldri båret henne skrikende ut derfra, men den store ytterjakken skulle ikke på, og Joakim sov i bilen, så både datter og mor var ganske stressede, kan man si.


Last month's purchase from the Internet: I don't know exactly why Civil War fabrics attract me so. I just know that they do. Maybe it is because the quilts made in that era are so wonderful, and that I hope I some day may be able to imitate the expression of those.


My daughter and I wanted to make some simple cut out flowers. She wanted a hair-pin. We may have made the leaves too big. We'll see. And this is what my husband rolled his eyes to. Who can blame him? Waste of time? I should think not. Soul soothing activity? Oh yay. Addictive? Um, yay again. Now on to some letters found in Marie Claire Idées. SL&TC.

As if...

Have you ever gotten a certain look from your mate in life. I got one the other day. And I had to ask my DH: Am I really that crazy? He then uttered the infamous words: As if YOU needed a new hobby. Oh well. Enthusiastically I had shown him what I was holding in my hands: Look, CROSS STITCH! And the above conversation including eyeballing ensued. Picture will have to wait. Blogger is having a stomache.

Snekkerne kommer!

Vi malte rett før Amanda ble syk, for to uker siden, og dette verket heter: Er dette A? De viser "Fem myror är fler enn fyra elefanter" på søndagene for tiden, så bokstavene er blitt veldig aktuelle. Hun pekte på den rød/svarte klatten nederst, og stilte spørsmålet.


Det bankes, skrapes og prates polsk rundt omkring huset vårt for tiden. Fire mann jobber intenst. Som naboen sa: Fra trehus til murhus på to dager. Og Amanda så fargen i går, og utbrøt: Er det et rosa hus? Det blir veldig fint. Jeg holder på med håndsøm av sirkler, og glemte en bit hos Marit på Sømsenteret, da jeg viste henne hva jeg drev med. Så på togturen hjem ble det lest i stedet for sydd.

Jeg har fått et lite syhjørne. Nå kan i alle fall symaskinen være stasjonær.

I går var det høstsuppe i barnehagen. Min kollega og nabo ble sittende overfor hverandre, så de ble introdusert for hverandre. God grønsakssuppe, som barna hadde skrellet poteter og gulrøtter til. Koselig.



Og her boksen jeg fikk av Trine da vi var på Lappmakeriet for to uker siden. Nå har vi vinduer som holder på varmen. Det er deilig! Senere.