Sent, sent, sent

OK. Et forsøk til, for nå er klokka snart midnatt igjen.

I dag er siste dagen før Amanda begynner i barnehagen. Spennende.
Mats tar henne dit i morgen, så kommer Joakim og jeg og hilser på senere.

Dagens bedrifter: Amanda har prøvd å sove i vogna. Joakim har lekt med bilbanen. Jeg har sydd en vindmølleblokk, og Amanda fortsetter å være flink til å sitte selv på do, når hun har pallen og bladhylla som støtte. BRA. Bilder får vi prøve å laste opp i morgen, for i kveld var det helt umulig. Men jeg vet at det går an! Ikke bare dårlig det. God natt.

Mandag, sent i juli

Ingmar Bergman har gått ut av tiden, som de sa på svenske nyheter.

De sender "Smultronstället".

Han var ikke redd for døden i siste del av sitt liv. Og han lengtet etter sin kone, som døde for noen år siden. Jeg husker et intervju som ble gjort med ham og Erland Josefsson, da han gav uttrykk for sin fortsatte sorg over henne. Han sa også at han trodde at han ville kunne se henne igjen, selv om han selv ikke kunne føre noe bevis for at så ville kunne skje. Han tvilte egentlig på det, sa han, men likevel var den følelsen sterk i ham. "Så bejaka den känslan, då", sa Erland Josefsson. Det tror jeg han gjorde i ettertid. Nå hviler han før møtet ...

Begge barna har vært på biblioteket i dag, Amanda for første gang, og Joakim uten å ligge i vogna. Det ble en god del bøker og filmer drasset med hjem. Og pølselunsj med is på stasjonen. Ikke noe problem å få pølsene ned når en Sandwich holdes i den ene hånden.

Og jeg burde lage noen vindmølleblokker. Kjerrehjul kalte Trine Bakke dem. Ideen kom fra filmen You've Got Mail. Et teppe på sengen ... Lys, homogen bakgrunn i fyllstoff og selve blokkene. Vakre og nedtonede farger som forgrunn i blokkene. Jeg tenker meg rosa og brunt - i øyeblikket - hvor nedtonet det til sist blir, kan jeg ikke love. Jeg får det ikke helt til å ikke skeie ut med fargene. Vi får se - tydeligvis et uttrykk jeg bruker mye, for A har begynt å si det hele tiden, hun også.

Rute fra hekleteppe

Her er en rute fra pågående hekleteppeprosjekt. Alicia Paulson begynte det hele. Posie Gets Cozy har skylden :-) Nå begynner det å bli for sent for en tobarnsmor å sitte oppe, spesielt når hennes datter skal begynne i barnehagen om noen dager. God natt

Mere kokomelk

... ropet fra soverommet. Så Amanda har ikke sovnet. Gjør hun det etter å ha fått mer kokomelk? Nå venter miss Marple. Det er ro i stua og der barna sover ...

Ok - here we go

Det skrev jeg, og så trykket Joakim på den knappen ved siden av det som lyser på harddisken. Det var starten. Nå er han i seng, og det vites ikke ennå om han blir der. Amanda og Mats utforsker spill på en plate med Pippi fra 1995, som Lolla fikk tak i i Fjällbacka i uka som var. Nå er de reist hjem etter to overnattinger i telt her i hagen. Vi er imponert over standarden på programvaren, men også forbryllet over hvor stor forskjell det er på den og hva som tilbys barn i dag. Som om vi skulle oppdaget gamle 68-plater og spilt dem på platespilleren vår.

Det har vært en hyggelig helg. Det har i alle fall ikke regnet. (!) I går ryddet jeg litt i kjelleren, og fant et falmet og krøllet ark med dagboksnotater skrevet på en manuell skrivemaskin fra 1988. Det var så mange detaljer i det jeg skrev da, som jeg ikke ville husket, om ikke arket hadde fulgt meg gjennom tre flyttinger. Så jeg følte behov for å få dokumentert noe av det som skjer i livene våre her i Fredrikstad - mens barna vokser opp, og vi funderer på om vi skal bli her, eller forflytte leiren vår til varmere strøk. Det er så mye man glemmer!!! Derfor denne spede start på en blogg. Evnen til å fullføre slike prosjekt som dette, og eventuelt skrive dagbok hver dag, er ikke spesielt sterk. Men et forsøk kan jo gjøres.

Magene våre er mette med indisk mat, og vi nyter fornøyd denne lyse om enn litt kjølige ettersommerkveld. PipLarssons fikk sitt frimerkealbum og hus, og LillaO kom inn i en lykkelig familie. So long, Una