De sender "Smultronstället".
Han var ikke redd for døden i siste del av sitt liv. Og han lengtet etter sin kone, som døde for noen år siden. Jeg husker et intervju som ble gjort med ham og Erland Josefsson, da han gav uttrykk for sin fortsatte sorg over henne. Han sa også at han trodde at han ville kunne se henne igjen, selv om han selv ikke kunne føre noe bevis for at så ville kunne skje. Han tvilte egentlig på det, sa han, men likevel var den følelsen sterk i ham. "Så bejaka den känslan, då", sa Erland Josefsson. Det tror jeg han gjorde i ettertid. Nå hviler han før møtet ...
Begge barna har vært på biblioteket i dag, Amanda for første gang, og Joakim uten å ligge i vogna. Det ble en god del bøker og filmer drasset med hjem. Og pølselunsj med is på stasjonen. Ikke noe problem å få pølsene ned når en Sandwich holdes i den ene hånden.
Og jeg burde lage noen vindmølleblokker. Kjerrehjul kalte Trine Bakke dem. Ideen kom fra filmen You've Got Mail. Et teppe på sengen ... Lys, homogen bakgrunn i fyllstoff og selve blokkene. Vakre og nedtonede farger som forgrunn i blokkene. Jeg tenker meg rosa og brunt - i øyeblikket - hvor nedtonet det til sist blir, kan jeg ikke love. Jeg får det ikke helt til å ikke skeie ut med fargene. Vi får se - tydeligvis et uttrykk jeg bruker mye, for A har begynt å si det hele tiden, hun også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar