Ok - here we go

Det skrev jeg, og så trykket Joakim på den knappen ved siden av det som lyser på harddisken. Det var starten. Nå er han i seng, og det vites ikke ennå om han blir der. Amanda og Mats utforsker spill på en plate med Pippi fra 1995, som Lolla fikk tak i i Fjällbacka i uka som var. Nå er de reist hjem etter to overnattinger i telt her i hagen. Vi er imponert over standarden på programvaren, men også forbryllet over hvor stor forskjell det er på den og hva som tilbys barn i dag. Som om vi skulle oppdaget gamle 68-plater og spilt dem på platespilleren vår.

Det har vært en hyggelig helg. Det har i alle fall ikke regnet. (!) I går ryddet jeg litt i kjelleren, og fant et falmet og krøllet ark med dagboksnotater skrevet på en manuell skrivemaskin fra 1988. Det var så mange detaljer i det jeg skrev da, som jeg ikke ville husket, om ikke arket hadde fulgt meg gjennom tre flyttinger. Så jeg følte behov for å få dokumentert noe av det som skjer i livene våre her i Fredrikstad - mens barna vokser opp, og vi funderer på om vi skal bli her, eller forflytte leiren vår til varmere strøk. Det er så mye man glemmer!!! Derfor denne spede start på en blogg. Evnen til å fullføre slike prosjekt som dette, og eventuelt skrive dagbok hver dag, er ikke spesielt sterk. Men et forsøk kan jo gjøres.

Magene våre er mette med indisk mat, og vi nyter fornøyd denne lyse om enn litt kjølige ettersommerkveld. PipLarssons fikk sitt frimerkealbum og hus, og LillaO kom inn i en lykkelig familie. So long, Una