Ni år - Nine years

Nine wonderful years, two amazing toddlers later.
Elsker deg, M
We are having a quiet evening. I have wished for a long time to write a little about my paternal grandmother's sewing basket, or rather sewing bowl. Maybe tomorrow.

Det ble ingen barnehage i dag. Heller ingen søm. Vi lekte - danset - etter YouTube-innfall. Enten ble valget bifalt med et megetsigende nikk, (Jackson 5 - I want you back - sporet et utbrudd: La oss gå og leke NÅ - nå må vi bare skli) eller så ble det nedstemt med hoderisting. Når hun blir takket for noe, kommer svaret kontant med smil: Baare hyggelig!

Hos E trives Joakim - det går bedre og bedre. Ikke fordi det har gått dårlig før, men de siste ukene strener han lykkelig mot døra og vil dra, når vi nevner at hvor han skal. Det er godt. Tirsdag hadde det falt så mye snø, som hadde smeltet såpass for så å fryse til is igjen. På veien opp bakken fra det siste krysset, ble vi sakket av en varevogn som måtte sette ned farten siden det kom en svær trailer i motsatt retning, ned bakken - med varselblinken på. Dermed mistet vi momentum, og ble stående stille. Jeg prøvde å gasse, men nei. Vi skled bare bakover. Til sist stod vi på tvers, bare noen meter fra begynnelsen av bakken, og kom verken hit eller dit. Han som kjørte før oss, kom seilende til fots ned for å "kolla läget". Det hadde jo samlet seg en pen mengde med biler, så tre karer kom til slutt ned og dyttet baken på bilen i rett vinkel, slik at jeg kunne rygge tilbake til en vei, for å snu. Og det gjorde vi. Vi kjørte til Rema og så hjem. Amanda var ikke i form, så vi var hjemme alle sammen, i og med at Mats også måtte ta det rolig. Ingen undervisning den dagen (han vikarierer denne våren også).

Nå går Antikrundan i bakgrunnen. Vi har en stille kveld. Jeg vil prøve å skrive om bestemor og hennes sykurv, eller nærmere bestemt syskål.