Lille barn

Amanda går rundt og synger på Idas vise. I egen form og med egen tekst. Det er hvilestundstid, men ikke så lett å falle til ro. Jeg har lest litt for mye i dag, men Soulemama skrev om å strikke på høsten, og at hennes ene sønn var begynt å strikke han også. Og for å konsentrere seg og for å klare det, sa han for seg selv: "IN the woods goes the hunter, ROUND the tree goes the dog, OUT pops the rabbit, and OFF they run." Så søtt!

Mor hadde store ambisjoner om å få tid til å hekle da vi (Joakim og jeg) var hos bestefar og Trine på Rykkinn fra fredag til i går, men den gang ei. Trøtte strømper var vi alle mann, så det får bli i dag i stedet. So long old pal. Og bare for å kunne lime inn et bilde, blir det dette:

Ting går i stykker

Nei, ingenting dramatisk. Men når man har små barn, går ting i stykker. Som små fat man får i gave. Det er ikke lurt å la poden få tak i et slikt. Men det minner bare om en blogger Mats leste om en gang, som sa han var håpløs, og alle hans venner visste det. Når han og hans familie fikk gaver, fotograferte de dem, og så kastet de gavene. De ble verdsatt ved at de ble dokumentert. Enkelt.

Vandret rundt i sentrum i dag. Og ventet på at Joakim skulle våkne av luren sin. Han trives allerede, virker det som. Da han så at jeg hadde gått, gråt han litt. Han tegnet med de andre barna. Men han søkte trøst hos Elin, og lot seg trøste. Etter litt mat var det godt å sove litt. Og da jeg kom hadde han kost seg med å leke med de andre og å si OOOiii til alt nytt han så. Han var glad for å se meg, men ikke overstadig. Godt . Godt å vite at han har det bra.

Nå venter litt jobb for Mats - skrive navn, det kan jeg.

Nye muligheter ...

Joakim og jeg har vært hos tante Elin i dag. I morgen skal jeg prøve å gå fra ham en stund. Det blir litt rart. Hva skal jeg gjøre alene en formiddag? Kanskje brillene kan bli strammet inn. De har en tendens til å falle av der de absolutt ikke bør. Nesten i do og sånt.

Det er så mange håndarbeidsideer som surrer i hodet. Det kan bli en spennende vinter på toget inn til jobb. Jeg fant en ny måte å blogge på på auntiepea. Det blir spennende å følge opp dette.Det virker enklere - større felt å skrive i, og man ser hva man gjør hele tiden. Jeg prøver å legge inn et bilde nå.

Dette er "kontorteppet" renskåret, uten ytterkant, som ble grønn. Bildet ble tatt i juni 2005, to måneder før Amanda begynte i barnehagen og vi fant ut at vi skulle ha en knøtt til.

Inger-Lise fortalte noe smart, som jeg ikke har visst om før. Nemlig at man kan sy på lukkekanten uten å ha renskåret teppet først. Det skal jeg gjøre neste gang. Kanskje sirupsnippteppet snart kan bli quiltet ferdig, så jeg kan prøve.

Nå prøver jeg å publisere. Mon tro om man blir antatt. Ha ha.

Her har du meg ...

Dette bildet fra amerikanske Country Living summerer min lille indre konflikt for tiden. Tradisjonell 1800-talls fargeskala og den varme nåtidige. Kan de kombineres? Jeg håper det. Kanskje ikke helt fritt, eller ...?

En J med rennende nese la seg halvti og sover ennå, etter en våken drikkepause. Det er ikke varmt her i huset, men vi håper det retter seg etter hvert. Telefonsamtaler om vindus- og verandadørmål surrer fram og tilbake til Moss, samt sterk oppfordring om å finne farge. Mats fant en litt skitten og utrolig herlig sennepsgul murhusfarge i går på nettet. Karmene var grå og sprossene hvite. Lekkert. Skal prøve å finne det. Forresten minner den om veggen bak stoffene på bildet!

Heksagonhekling er på gang. Spennende å ta det opp igjen. Erleperles skjerf er helt fantastisk!

Og Lucy: TUSEN TAKK!

Bløt dag

Formiddagen i dag var nydelig. Joakim og jeg tuslet ned til stasjonen og fikk tak i det nyeste Marie Claire Idees. Høstnummer. Det var opphold og sol og ikke så verst temperatur. Nå striregner det, og vi skal hente Amanda... På lekeplassen var Heidi dagmamma med de fire barna, og så kom Marcus og Jonas og Linus. Hyggelig prat.

Så hjem og J sov i tre kvarter. Han våknet litt mer innpakket enn da han sovnet, så han ble litt redd.

Det er underlig hvor fascinerende dette med blogger er. Godt å få ting i skriftlig form og det å vite at man kan gå tilbake og henge ting på knagger. Egen historiebok på en måte. Og at man kan legge til bilder!!! Selv om det tar lang tid når "amerika våkner" ca. tre. A propos dollaren var nesten nede i 5.50 på formiddagen i dag. Utrolig.

Har tatt opp håndsømsprosjektet. Lager litt blokker fra kursmaterialet Pia og Inger-Lise fikk av Ellen Borge. Gøy. Men jeg kan altså ikke bestemme meg for om blokken nest øverst skal ha andre hjørnesteiner. Argh. Blir ikke klok på det. Hovedproblemet er jo også at hele blokken er for "blek" og lite kontrastfylt. Hmm. Det samme gjelder egentlig blokken over, som bare mangler ett element til. Det blå stoffet kunne med fordel ha vært mørkere, eller fyllstoffet ytterst blekere og mindre urolig. Vel, det er noe å tenke over, men man kan altså ikke gjøre annet enn å tenke på følgende sitat: "To lead creative lives, we must lose our fear of being wrong."

Mer regn ute. So long

Høstregn og minner om en tur

I dag regner det. Det var en liten stund siden sist. Amanda er i barnehagen. Joakim går nå mer enn han krabber. Nå er han og studerer skoene i gangen. Det er blitt kaldere i huset. Mormor kommer i dag. Vi prøvde å få Amanda til å skifte kjole, til mormor kommer, som Mats sa. Men da sa hun tankefullt: Neei, for denne kjolen synes Lolla ... er kjempekul, med entusiastisk toneartsforhøyning på "kul".

I helgen var far og barn i Göteborg, mens mor var på tur med sydamene i Oslo. Kjørte opp til Eggedal på fredag med Ingvild. Det var så koselig! Og så var jeg innom Galleri LNM i Oslo og leverte blomster til Trine som åpnet utstilling.

Helgen bestod i å skravle spise kake, skravle og utrolig nok sy en masse. Vi var jo åtte damer, så alle fikk tid til å sy innimellom oppsetting av mat og kaker.
Lørdag gikk vi hva jeg syntes var en lang tur, men vi hadde jo skravle- og matpakkepauser hele tiden, så det tok jo lang tid. Søndag var Ingvild borte en stund, så kom hun tilbake og hadde gått hele turen igjen. Utrolig sprekt. Hun er også blitt interessert i å lære å sy. Det kommer hun til å plukke opp på null komma null, og så er det bare å vente og se hva som vokser ut av hendene hennes. Senere.

Kongens gate 2 - St. Petersburg

Vi satt her foran skjermen sammen, Joakim og jeg. Vi måtte finne ut av hvor Trines utstilling skal være. Det er åpning på fredag. Vel. Google Maps er fantastisk, så vi endte opp i St. Petersburg når Joakim iherdig trykket på høyrepilen på tastaturet. Utrolig å reise slik. Det slo meg at om man bare tenker Russland, er jammen ikke Japan langt unna. Kanskje det hadde vært mulig en gang å komme til quilteutstillingen der, som avholdes hver januar.

I kveld sovnet Amanda først, og vi tror Joakim virkelig har fått smaken på å gå selv. Man ser at bevisstheten stiger - om at dette er gøy! Hvorfor har jeg ikke funnet ut av dette før??? Vel, det var kanskje mors tanke...
Marisa of Quilt Otaku showed us all this great quilt she saw at an exhibition. So inspirational.

Inspirasjon: Quiltotaku publiserte sitt favoritteppe på en utstilling. Inntrykket man fikk ved første øyekast var at dette var et teppe fra 1800-tallet, men nei. Ved nærmere øyesyn, kjenner jeg igjen stoffene - som riktignok er reproduksjoner. Utrolig vakkert quiltet er det også! Skulle gjerne likt å vite hva lappemakeren heter. Senere.