Nei, ingenting dramatisk. Men når man har små barn, går ting i stykker. Som små fat man får i gave. Det er ikke lurt å la poden få tak i et slikt. Men det minner bare om en blogger Mats leste om en gang, som sa han var håpløs, og alle hans venner visste det. Når han og hans familie fikk gaver, fotograferte de dem, og så kastet de gavene. De ble verdsatt ved at de ble dokumentert. Enkelt.
Vandret rundt i sentrum i dag. Og ventet på at Joakim skulle våkne av luren sin. Han trives allerede, virker det som. Da han så at jeg hadde gått, gråt han litt. Han tegnet med de andre barna. Men han søkte trøst hos Elin, og lot seg trøste. Etter litt mat var det godt å sove litt. Og da jeg kom hadde han kost seg med å leke med de andre og å si OOOiii til alt nytt han så. Han var glad for å se meg, men ikke overstadig. Godt . Godt å vite at han har det bra.
Nå venter litt jobb for Mats - skrive navn, det kan jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar