Vi prøver igjen

Etter noen ubehagelige nyheter om våre finansielle tilganger, for å si det slik, har vi gjort noen endringer, så vi får se hvordan dette går. I dag var Joakim og jeg i Moss på besøk hos I. Koselig.

Det har vært stille her en stund. Huset er blekt rødmende og venter på ny leveranse av vinduer. Er det virkelig nødvendig med plasten som dekker vinduene nå, da? spør jeg Mats. Men det er visst det. Og Tom skal ha bredbånd. Det må jo til. J er urolig på soverommet. Og vil ikke sove, men med resolutte skritt nærmet han seg "kjæresten" til Mats. Nå prøver Mats å legge ham på sofaen her. Frøkna sovnet momentant. Ikke i går kveld, dog. Så dagen i barnehagen ble nok litt tøff. Jeg har aldri båret henne skrikende ut derfra, men den store ytterjakken skulle ikke på, og Joakim sov i bilen, så både datter og mor var ganske stressede, kan man si.


Last month's purchase from the Internet: I don't know exactly why Civil War fabrics attract me so. I just know that they do. Maybe it is because the quilts made in that era are so wonderful, and that I hope I some day may be able to imitate the expression of those.


My daughter and I wanted to make some simple cut out flowers. She wanted a hair-pin. We may have made the leaves too big. We'll see. And this is what my husband rolled his eyes to. Who can blame him? Waste of time? I should think not. Soul soothing activity? Oh yay. Addictive? Um, yay again. Now on to some letters found in Marie Claire Idées. SL&TC.

As if...

Have you ever gotten a certain look from your mate in life. I got one the other day. And I had to ask my DH: Am I really that crazy? He then uttered the infamous words: As if YOU needed a new hobby. Oh well. Enthusiastically I had shown him what I was holding in my hands: Look, CROSS STITCH! And the above conversation including eyeballing ensued. Picture will have to wait. Blogger is having a stomache.

Snekkerne kommer!

Vi malte rett før Amanda ble syk, for to uker siden, og dette verket heter: Er dette A? De viser "Fem myror är fler enn fyra elefanter" på søndagene for tiden, så bokstavene er blitt veldig aktuelle. Hun pekte på den rød/svarte klatten nederst, og stilte spørsmålet.


Det bankes, skrapes og prates polsk rundt omkring huset vårt for tiden. Fire mann jobber intenst. Som naboen sa: Fra trehus til murhus på to dager. Og Amanda så fargen i går, og utbrøt: Er det et rosa hus? Det blir veldig fint. Jeg holder på med håndsøm av sirkler, og glemte en bit hos Marit på Sømsenteret, da jeg viste henne hva jeg drev med. Så på togturen hjem ble det lest i stedet for sydd.

Jeg har fått et lite syhjørne. Nå kan i alle fall symaskinen være stasjonær.

I går var det høstsuppe i barnehagen. Min kollega og nabo ble sittende overfor hverandre, så de ble introdusert for hverandre. God grønsakssuppe, som barna hadde skrellet poteter og gulrøtter til. Koselig.



Og her boksen jeg fikk av Trine da vi var på Lappmakeriet for to uker siden. Nå har vi vinduer som holder på varmen. Det er deilig! Senere.

Lille barn

Amanda går rundt og synger på Idas vise. I egen form og med egen tekst. Det er hvilestundstid, men ikke så lett å falle til ro. Jeg har lest litt for mye i dag, men Soulemama skrev om å strikke på høsten, og at hennes ene sønn var begynt å strikke han også. Og for å konsentrere seg og for å klare det, sa han for seg selv: "IN the woods goes the hunter, ROUND the tree goes the dog, OUT pops the rabbit, and OFF they run." Så søtt!

Mor hadde store ambisjoner om å få tid til å hekle da vi (Joakim og jeg) var hos bestefar og Trine på Rykkinn fra fredag til i går, men den gang ei. Trøtte strømper var vi alle mann, så det får bli i dag i stedet. So long old pal. Og bare for å kunne lime inn et bilde, blir det dette:

Ting går i stykker

Nei, ingenting dramatisk. Men når man har små barn, går ting i stykker. Som små fat man får i gave. Det er ikke lurt å la poden få tak i et slikt. Men det minner bare om en blogger Mats leste om en gang, som sa han var håpløs, og alle hans venner visste det. Når han og hans familie fikk gaver, fotograferte de dem, og så kastet de gavene. De ble verdsatt ved at de ble dokumentert. Enkelt.

Vandret rundt i sentrum i dag. Og ventet på at Joakim skulle våkne av luren sin. Han trives allerede, virker det som. Da han så at jeg hadde gått, gråt han litt. Han tegnet med de andre barna. Men han søkte trøst hos Elin, og lot seg trøste. Etter litt mat var det godt å sove litt. Og da jeg kom hadde han kost seg med å leke med de andre og å si OOOiii til alt nytt han så. Han var glad for å se meg, men ikke overstadig. Godt . Godt å vite at han har det bra.

Nå venter litt jobb for Mats - skrive navn, det kan jeg.

Nye muligheter ...

Joakim og jeg har vært hos tante Elin i dag. I morgen skal jeg prøve å gå fra ham en stund. Det blir litt rart. Hva skal jeg gjøre alene en formiddag? Kanskje brillene kan bli strammet inn. De har en tendens til å falle av der de absolutt ikke bør. Nesten i do og sånt.

Det er så mange håndarbeidsideer som surrer i hodet. Det kan bli en spennende vinter på toget inn til jobb. Jeg fant en ny måte å blogge på på auntiepea. Det blir spennende å følge opp dette.Det virker enklere - større felt å skrive i, og man ser hva man gjør hele tiden. Jeg prøver å legge inn et bilde nå.

Dette er "kontorteppet" renskåret, uten ytterkant, som ble grønn. Bildet ble tatt i juni 2005, to måneder før Amanda begynte i barnehagen og vi fant ut at vi skulle ha en knøtt til.

Inger-Lise fortalte noe smart, som jeg ikke har visst om før. Nemlig at man kan sy på lukkekanten uten å ha renskåret teppet først. Det skal jeg gjøre neste gang. Kanskje sirupsnippteppet snart kan bli quiltet ferdig, så jeg kan prøve.

Nå prøver jeg å publisere. Mon tro om man blir antatt. Ha ha.

Her har du meg ...

Dette bildet fra amerikanske Country Living summerer min lille indre konflikt for tiden. Tradisjonell 1800-talls fargeskala og den varme nåtidige. Kan de kombineres? Jeg håper det. Kanskje ikke helt fritt, eller ...?

En J med rennende nese la seg halvti og sover ennå, etter en våken drikkepause. Det er ikke varmt her i huset, men vi håper det retter seg etter hvert. Telefonsamtaler om vindus- og verandadørmål surrer fram og tilbake til Moss, samt sterk oppfordring om å finne farge. Mats fant en litt skitten og utrolig herlig sennepsgul murhusfarge i går på nettet. Karmene var grå og sprossene hvite. Lekkert. Skal prøve å finne det. Forresten minner den om veggen bak stoffene på bildet!

Heksagonhekling er på gang. Spennende å ta det opp igjen. Erleperles skjerf er helt fantastisk!

Og Lucy: TUSEN TAKK!

Bløt dag

Formiddagen i dag var nydelig. Joakim og jeg tuslet ned til stasjonen og fikk tak i det nyeste Marie Claire Idees. Høstnummer. Det var opphold og sol og ikke så verst temperatur. Nå striregner det, og vi skal hente Amanda... På lekeplassen var Heidi dagmamma med de fire barna, og så kom Marcus og Jonas og Linus. Hyggelig prat.

Så hjem og J sov i tre kvarter. Han våknet litt mer innpakket enn da han sovnet, så han ble litt redd.

Det er underlig hvor fascinerende dette med blogger er. Godt å få ting i skriftlig form og det å vite at man kan gå tilbake og henge ting på knagger. Egen historiebok på en måte. Og at man kan legge til bilder!!! Selv om det tar lang tid når "amerika våkner" ca. tre. A propos dollaren var nesten nede i 5.50 på formiddagen i dag. Utrolig.

Har tatt opp håndsømsprosjektet. Lager litt blokker fra kursmaterialet Pia og Inger-Lise fikk av Ellen Borge. Gøy. Men jeg kan altså ikke bestemme meg for om blokken nest øverst skal ha andre hjørnesteiner. Argh. Blir ikke klok på det. Hovedproblemet er jo også at hele blokken er for "blek" og lite kontrastfylt. Hmm. Det samme gjelder egentlig blokken over, som bare mangler ett element til. Det blå stoffet kunne med fordel ha vært mørkere, eller fyllstoffet ytterst blekere og mindre urolig. Vel, det er noe å tenke over, men man kan altså ikke gjøre annet enn å tenke på følgende sitat: "To lead creative lives, we must lose our fear of being wrong."

Mer regn ute. So long

Høstregn og minner om en tur

I dag regner det. Det var en liten stund siden sist. Amanda er i barnehagen. Joakim går nå mer enn han krabber. Nå er han og studerer skoene i gangen. Det er blitt kaldere i huset. Mormor kommer i dag. Vi prøvde å få Amanda til å skifte kjole, til mormor kommer, som Mats sa. Men da sa hun tankefullt: Neei, for denne kjolen synes Lolla ... er kjempekul, med entusiastisk toneartsforhøyning på "kul".

I helgen var far og barn i Göteborg, mens mor var på tur med sydamene i Oslo. Kjørte opp til Eggedal på fredag med Ingvild. Det var så koselig! Og så var jeg innom Galleri LNM i Oslo og leverte blomster til Trine som åpnet utstilling.

Helgen bestod i å skravle spise kake, skravle og utrolig nok sy en masse. Vi var jo åtte damer, så alle fikk tid til å sy innimellom oppsetting av mat og kaker.
Lørdag gikk vi hva jeg syntes var en lang tur, men vi hadde jo skravle- og matpakkepauser hele tiden, så det tok jo lang tid. Søndag var Ingvild borte en stund, så kom hun tilbake og hadde gått hele turen igjen. Utrolig sprekt. Hun er også blitt interessert i å lære å sy. Det kommer hun til å plukke opp på null komma null, og så er det bare å vente og se hva som vokser ut av hendene hennes. Senere.

Kongens gate 2 - St. Petersburg

Vi satt her foran skjermen sammen, Joakim og jeg. Vi måtte finne ut av hvor Trines utstilling skal være. Det er åpning på fredag. Vel. Google Maps er fantastisk, så vi endte opp i St. Petersburg når Joakim iherdig trykket på høyrepilen på tastaturet. Utrolig å reise slik. Det slo meg at om man bare tenker Russland, er jammen ikke Japan langt unna. Kanskje det hadde vært mulig en gang å komme til quilteutstillingen der, som avholdes hver januar.

I kveld sovnet Amanda først, og vi tror Joakim virkelig har fått smaken på å gå selv. Man ser at bevisstheten stiger - om at dette er gøy! Hvorfor har jeg ikke funnet ut av dette før??? Vel, det var kanskje mors tanke...
Marisa of Quilt Otaku showed us all this great quilt she saw at an exhibition. So inspirational.

Inspirasjon: Quiltotaku publiserte sitt favoritteppe på en utstilling. Inntrykket man fikk ved første øyekast var at dette var et teppe fra 1800-tallet, men nei. Ved nærmere øyesyn, kjenner jeg igjen stoffene - som riktignok er reproduksjoner. Utrolig vakkert quiltet er det også! Skulle gjerne likt å vite hva lappemakeren heter. Senere.

55,88

Ny skjerm, nye vyer! Større enn min første egne tv på 21 tommer, som jeg syntes var ekstravagant stor da - 11 år siden. Rart. Livet vralter videre. Joakim og jeg har rolige dager. Amanda hjemme på mandag, sylta. Litt småvemodig at hun nå er hjemme på hverdagene bare når hun er syk. Den rosa perioden fortsetter. Alt tøy som ikke hovedsaklig er kolorert i den fargen ses på med misbilligelse: Jeg blir ikke jente! Og den store spennen - den røde bøylen vi kjøpte i Panama - er borte, siden i går. Dette er et hus hvor ting fordufter. Spenner - og dvd-fjernkontroller. Mor gikk bazookas i går på Obs i Sarp. Skjerm og dvd-spiller, MED fjernkontroll og evne til å ta opp programmer. Den evnen har jeg ikke oppdaget hvordan fungerer ennå. Håper det er håp om å finne den.

Her: Gleden ved å plassere en skje i et halvfullt glass med guffesaft.

Har aldri laget noe på én dag før. Med to barn hjemme! Men Alma Svenssons forkle ble til i vår. No rules sewing. Herlig. Først noen spisebrikker som ennå er uferdige, så dette. Deilig når man får det til.



Håndsøm er fantastisk. Nå dusj og lunsj. Joakim har stillferdig og smilende lagt hodet på hodeputa og sover nå.
Første dag med ovnsvarme på. Sommeren mister taket, i det minste på morgenene. Varmt på dagen, ettermiddagen. Senere.

Vakker sensommerdag

Vi har søndagsro. Amanda sover surklende og hostende. Joakim sitter på gulvet med togbanen og Mats og jeg henholdsvis skriver og stirrer ved hver vår skjerm. Naboen over gata er i ferd med å kle huset sitt i hvitt. Blendende og vakkert.


Kanskje blir det eplepai og slikt, for nå begynner eplene å bli store og modne. Thomas, Hans Åge og deres polske venner, snekkerne, var innom forleden og fikk plukke fra tuntreet.

Planer om å gi huset nye øyne i førsteetasje, er blitt forvandlet til å kle huset i mur, til store planer om å gjøre huset større - alt på en gang. Spennende. Nå får vi se om det kan bli en æblekage. Paa gensyn.

Feber

Fortsatt mulig å leve med døra åpen ut til sommeren.

Hva som skjer i dag:
Har funnet et nøste av ukjent merke, men som ligner det jeg har valgt som kant rundt teppet. Tror likevel det er litt lysere, men det spiller ingen rolle. Nå skal jeg forsøke å få tak i flere nøster, så jeg kan bli ferdig.

Lykke: Når man vet at noen kommer stabbende og man merker at vedkommende stryker denne over ens hånd, for å få en til å blåse i den. Og så smilte han verdens meningsfulle smil.
Amanda var ikke i form da jeg hentet henne i går. Hun satt på huska. De andre hadde tydeligvis begynt å rydde inn leker da hun akkurat var nestemann til å huske, og så var det egentlig ikke tid til å huske lenger. Og hun var fortvilet. Merket at hun var varm. Varmere enn det som skulle være normalt i det varme været vi endelig har fått litt av. Så nå ligger hun rett ut. Og stirrer på barne-tv.
Tidligere Knøttene, og nå Shrek - favorittfilm for tiden.
Her den vidunderlige hylla Mats fikk tak i for noen uker siden. Den ble fylt ganske fort, kan man si. Prosjektene ligger og venter. Jeg skal forsøke å kutte litt til vindmøller.

Besøk fra Moss

Vi har hatt besøk av Monica, Thomas, Lukas og Julie i dag. De store barna har kjørt motorsykkel, lekt med toglegoet og løpt rundt. Noen slo seg så blodet rant og noen fikk hælen klemt i døra. Julie og Joakim har tatt livet litt mer med ro. Det var koselig å se dem igjen. Italiensk pizza fikk gutta tak i også. Smaskigt, som Amanda sier for tiden. Farmor er ikke glemt.

Nå har barna våre lagt seg. Joakim sovnet i armkroken, og Amanda er i ferd med å sovne nå.

I går hadde vi besøk av Ali - altså frosken Ali. Han ble hetende så. Mats fant ham der gresset etter gressklippen blir lagt. Det måtte bli et habitat i en bøtte til vår nye venn.

Jeg hekler kant runt afghaneren, og har tegnet og klippet ut en ny sirkel. Kanskje blir det sydd litt i kveld også.

Et barn sover

.


og et annet ser på Karlsson på Taket. Vi er i "karantene". Egentlig var planen Oslo og konsert i kveld - barna hos mormor. Men vi får bli hjemme, så drar pappa sammen med morfar og Trine til møtet med Dollar Brand.

Vel, som Anne så klokt sa: En periode i livet er det jo slik: Man kan ikke planlegge så mye på forhånd. Magesjuke og andre uforutsette ting kommer i veien.

I går var sommerfugldagen. Vi dro til HM og fikk tak i vinger. En liten frøken ble GLAD.

I dag blåser det kraftig ute, så vi er inne. Men solen skinner. Får vel ta inn klærne som har hengt ute en dag nå.

Her litt inspirasjon fra Japan. Tror det var Moonstitches som tok dette bildet fra quiltefestivalen i Tokyo i fjor. Håndarbeidet til de japanske quilterne er enormt. Inspirerende.

Nå ser det ut til at den andre sovner også. Kanskje det er mulig å sy litt nå? Er litt i et vakuum etter at sammensyingen av oldemorsrutene ble ferdig. Kanskje noen flere sirkler til Jane?

Jeg tester fonter. Veldig interessant, eller hva? Litt mer inspirasjon, fra en av de første bøkene jeg kjøpte som omhandlet quilting. Altså et av utgangspunktene for interessen. Linda Seward: Country Quilts.

Sensommersjau

Så har barnehagebasillene fått et nytt offer igjen. Amanda er slått ut - vel i den grad hun blir slått ut - av magesjau. Begynte natt til i går, søndag. Ikke noe oppkast i går, men i dag morges kom kokomelken opp som en råtten pølse. Det ble mye Pippi på DVD. Så sovnet hun halv-to, og har nå sovet i over to timer. Joakim og jeg har vært ute og hentet posten og vandret rundt huset, og han har kastet steiner i lasteplanet på trehjulssykkelen, som var fullt med vann. GØY. Nå lukter det søtlig fra baken hans, så han må nok skiftes på igjen. Senere.

Og så litt fra Country Living. Disse engelske lappeteppene er så beundringsverdige i og med at de har et så kjølig uttrykk. Kanskje det er lyset og interiøret som gir det inntrykket... Nå har Amanda våknet og vil danse. Joakim sikler og ruser i krabbefart over gulvet. Jeg leker med skanneren og skrifttypene i dette programmet. Skjønner ikke så mye... Nå snurrer Mats Amanda til tonene av Tintins introduksjonsmusikk.

Arbeid på g

Her er de blokkene i Calico Garden-teppet som foreløpig er ferdige. Jeg må ha startet det i 2000 eller i 2001, for en av blokkene er en 11. september-blokk. Direkte inspirert av det som skjedde den dagen. Blokken er nummer to i den fjerde raden nedenfra.

Det er sommer her nå. Naboene over veien skraper hus, og de ovenpå har kommet hjem igjen etter en kveld ute. Resten av denne gjengen sover. Mormor har vært her fra i går til i dag. Vi var på Foten og badet etter å ha hentet Amanda i går. I dag var J+mormor og jeg hos Leif. Kari var på jobb. Så hentet vi Amanda og det ble hevet mat på bordet som ble halvspist, som vanlig, og så bad i hagen. Sammensyingen av heklelappene fortsetter, og må fortsette i morgen, for nå er denne damen trøtt. God natt. I morgen: Helsestasjon og byvandring.

Ruter 48

Nå er jeg i ferd med å sy sammen rutene. Her er de. Det går relativt fort, og det er artig å sy litt igjen, selv om det ikke er i stoff. Men det er i alle fall for hånd! Sommeren har kommet - de spiller Miles' versjon på radio. Mormor kommer snart. Vi skal hente Amanda i barnehagen, og så drar vi ut for å bade. Joakim sover. Biltema og Rema ble nok for en liten kropp.

Nå har Marie begynt i barnehagen, og Amanda kommer hjem og sier "Marie var min venn". Koselig. Blir spennende å møte henne.

Og jeg er i gang med å sy vindmøller. Det går å lage cirka en på en kveld. Her en kveld begynte jeg ved midnatt. Ikke bra å brenne lyset litt for mye i begge ender. Men så sov både Joakim og jeg to timer i forgårs.

Later.

Brød i kjøleskapet

Endelig har brødlysten kommet tilbake, altså lysten til å bake brød. Isabellas utmerkede brødoppskrift er i bruk igjen. Deilig å vite at det bare er å sette formene i ovnen i morgen tidlig. Vips: brød.

Amanda hadde ikke sovet i barnehagen i dag, men sovnet i bilen på vei hjem. Maren var der og hentet Jonas sammen med Marcus og Linus. Hyggelig gjensyn!

Bildet ovenfor: Togbanen i bruk. Gøy.

Nå blir det spennende å se om bloggrekken min kommer opp på siden. Det er noen spennende og hyggelige damer der ute som skriver bra og inspirerer.

Malin ringte. Lotta har brystkreft. ikke. bra.

Hun har hatt fin ferie i Lofoten med Bengt. Bra.

Nå. Sengen.

Vi leter etter vinduer. Dette hus trenger vinterkåpe, og det bør få det før, ja, det blir vinter. Det var forresten formastelig å skrive "vi" i den første setningen. MATS leter - jeg gir opp å prøve å forstå norske vindusleverandørers innviklede hjemmesider.

Rolig dag i dag - grått på formiddagen, vakkert senere. Mens mor laget mat, hadde de andre sin stund under tepper montert på klessnorene. Gøy med hytter i hagen!

Bildet ovenfor: Arbeid på gang. Stoffet i forgrunnen er nå brukt til en vindmølleblokk, blokken i bakgrunnen den seneste i Jane's Circles-teppet.

Farewell

Lørdag kveld - stille

Det ble en begivenhetsrik dag for våre små. Vi gjorde Sarpsborg!! Først en liten byvandring så et kjedelig senter og ekskursjon i kjelleren, fordi vi ville til Norli. Men heisen førte oss bare til stengte dører og en kjedelig garasje. Så til Makedonak og lunsj og lek i et slags lekehus de hadde stilt opp. Amanda ville selvfølgelig ikke derfra. Så en lengre byvandring i gågata. De hadde lagt steiner, som i en røys, rundt lyktestolpene oppover gata, og Amanda kunne ikke dy seg for å klatre i dem. Joakim var fascinert av bilene som kjørte forbi da vi satt og ventet på far og datter som så på briller (!!) til far.

Så stod Biltema for tur. Togbane til barna, modellerkitt til mor. Og tape i forskjellige former til far og fars jobb. Og tur til obs og flaskepant til 150 kr. Joakim sovnet i sittende stilling i handlevogna. Første gang det har skjedd. Stille tur hjem.

Barnehagen har vært spennende for Amanda å begynne i. Det er annerledes nå. Leken er mer bevisst, og følelsene er mer sårbare, kjennes det som. Mandag begynner Marie, datteren til min kollega, Nina.

Og jeg leser blogger opp og i mente. Rart å tenke på at for litt over et år siden visste jeg ikke hva for et eventyr av kreative mennesker som finnes der ute. Som man ble slynget ut i. Mer siden.

August - endelig

August er en av de beste månedene på året, synes jeg. Livet forankres igjen etter en litt rotete juni og rotløs juli. Folk kommer hjem, livet begynner på nytt igjen, skoler, barnehager ...

Amanda begynte i går i barnehagen. I dag var vi der sammen en stund, et knekkebrød ble halvspist, så ville hun leke. Jeg gikk en tur til byen, biblioteket og KID. Rart å gå alene, uten noen å ta vare på. Joakim har vært på jobb med pappa for første gang. Han har vært der før, men aldri alene med pappa en lang stund.

Her sloknet Amanda på sofaen etter at vi kom hjem. Hun ville se på barneteve, men det var nok bere å sovne inn uten akkompagnement, og etter en time så vi Peter Pan to ganger på rad, jeg litt slumrende i bakgrunnen.

Har prøvd meg fram med redigering av siden, så nå er overskriften prydet med bilde av yndlingsskålen som knuste her i våres. Sprekker kan man dessverre ikke leve med, så bollen gikk dunken. *Er ikke helt stø på bearbeidelsen av siden, så bollen får vi ta i mindre utgave, det bildet jeg lastet opp, dominerte hele overskriften, så jeg prøver en annen gang, u 6. aug.*

De siste ukene er lysten til å applikere kommet tilbake, så en blomst til ble laget til Calico Garden-teppet.

Sent, sent, sent

OK. Et forsøk til, for nå er klokka snart midnatt igjen.

I dag er siste dagen før Amanda begynner i barnehagen. Spennende.
Mats tar henne dit i morgen, så kommer Joakim og jeg og hilser på senere.

Dagens bedrifter: Amanda har prøvd å sove i vogna. Joakim har lekt med bilbanen. Jeg har sydd en vindmølleblokk, og Amanda fortsetter å være flink til å sitte selv på do, når hun har pallen og bladhylla som støtte. BRA. Bilder får vi prøve å laste opp i morgen, for i kveld var det helt umulig. Men jeg vet at det går an! Ikke bare dårlig det. God natt.

Mandag, sent i juli

Ingmar Bergman har gått ut av tiden, som de sa på svenske nyheter.

De sender "Smultronstället".

Han var ikke redd for døden i siste del av sitt liv. Og han lengtet etter sin kone, som døde for noen år siden. Jeg husker et intervju som ble gjort med ham og Erland Josefsson, da han gav uttrykk for sin fortsatte sorg over henne. Han sa også at han trodde at han ville kunne se henne igjen, selv om han selv ikke kunne føre noe bevis for at så ville kunne skje. Han tvilte egentlig på det, sa han, men likevel var den følelsen sterk i ham. "Så bejaka den känslan, då", sa Erland Josefsson. Det tror jeg han gjorde i ettertid. Nå hviler han før møtet ...

Begge barna har vært på biblioteket i dag, Amanda for første gang, og Joakim uten å ligge i vogna. Det ble en god del bøker og filmer drasset med hjem. Og pølselunsj med is på stasjonen. Ikke noe problem å få pølsene ned når en Sandwich holdes i den ene hånden.

Og jeg burde lage noen vindmølleblokker. Kjerrehjul kalte Trine Bakke dem. Ideen kom fra filmen You've Got Mail. Et teppe på sengen ... Lys, homogen bakgrunn i fyllstoff og selve blokkene. Vakre og nedtonede farger som forgrunn i blokkene. Jeg tenker meg rosa og brunt - i øyeblikket - hvor nedtonet det til sist blir, kan jeg ikke love. Jeg får det ikke helt til å ikke skeie ut med fargene. Vi får se - tydeligvis et uttrykk jeg bruker mye, for A har begynt å si det hele tiden, hun også.

Rute fra hekleteppe

Her er en rute fra pågående hekleteppeprosjekt. Alicia Paulson begynte det hele. Posie Gets Cozy har skylden :-) Nå begynner det å bli for sent for en tobarnsmor å sitte oppe, spesielt når hennes datter skal begynne i barnehagen om noen dager. God natt

Mere kokomelk

... ropet fra soverommet. Så Amanda har ikke sovnet. Gjør hun det etter å ha fått mer kokomelk? Nå venter miss Marple. Det er ro i stua og der barna sover ...

Ok - here we go

Det skrev jeg, og så trykket Joakim på den knappen ved siden av det som lyser på harddisken. Det var starten. Nå er han i seng, og det vites ikke ennå om han blir der. Amanda og Mats utforsker spill på en plate med Pippi fra 1995, som Lolla fikk tak i i Fjällbacka i uka som var. Nå er de reist hjem etter to overnattinger i telt her i hagen. Vi er imponert over standarden på programvaren, men også forbryllet over hvor stor forskjell det er på den og hva som tilbys barn i dag. Som om vi skulle oppdaget gamle 68-plater og spilt dem på platespilleren vår.

Det har vært en hyggelig helg. Det har i alle fall ikke regnet. (!) I går ryddet jeg litt i kjelleren, og fant et falmet og krøllet ark med dagboksnotater skrevet på en manuell skrivemaskin fra 1988. Det var så mange detaljer i det jeg skrev da, som jeg ikke ville husket, om ikke arket hadde fulgt meg gjennom tre flyttinger. Så jeg følte behov for å få dokumentert noe av det som skjer i livene våre her i Fredrikstad - mens barna vokser opp, og vi funderer på om vi skal bli her, eller forflytte leiren vår til varmere strøk. Det er så mye man glemmer!!! Derfor denne spede start på en blogg. Evnen til å fullføre slike prosjekt som dette, og eventuelt skrive dagbok hver dag, er ikke spesielt sterk. Men et forsøk kan jo gjøres.

Magene våre er mette med indisk mat, og vi nyter fornøyd denne lyse om enn litt kjølige ettersommerkveld. PipLarssons fikk sitt frimerkealbum og hus, og LillaO kom inn i en lykkelig familie. So long, Una